 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Mjøsby, gdpuls.no, bergen360, Romerike.no og Oslo (fredag 19. november 2010) og 9 andre… Skolenedleggelser går ut over idrettenSkolenedleggelser brer seg som en farsott over landet. Over 200 skoler er lagt ned de siste årene. Bygder og grender kjemper med nebb og klør for å beholde sitt nærmiljøsenter, når skolene nå blir lagt ut for salg Og blir skolene solgt og omgjort til boliger eller næringsbygg, vil idretten og andre frivillige lag og foreninger miste tilgang på lokaliteter og treningsarealer. På Gulset har vi merket det. Guttelaget som jeg er lagleder for, 10-åringer, har hver vinter hatt trening på ungdomsskolen, og det har alltid vært tilgjengelig tid, selv om vi har kommet sent inn i bestillingsmodus. I år har ikke fått treningstid, foruten i tidspunkter på døgnet hvor guttene burde ta kvelden for å være klare til neste skoledag. Årsaken til dette er at gymsalen på Strømdal Skole ikke lenger er tilgjengelig. Det betyr i praksis at 25 timer med tilgjengelig treningstid har forsvunnet fra Gulsetområdet. Dette burde Idrettsforbundet ta tak i. For med mindre tilgjengelig tid betyr det også mindre aktiviteter for de som ønsker/trenger et fellesskap for å holde seg i aktivitet. Og i idrettshallene vet vi fra før, at er fulle. Vårt alternativ er nå utetrening, og det går bra det også. Men når vinterstormen tar i som verst, betyr det at vi muligens på ta vinterpause.
Vist 285 ganger. Følges av 2 personer. 
| ||
Kommentarer
Her reiser du en sak, Nils-Ragnar, som synes viktigere enn de fleste andre. Sentralisering og skolenedleggelser har ridd distrikts-Norge som en mare gjennom flere tiår – kanskje spesielt i Nord-Norge. Selv kommer jeg fra ei bygd nordpå hvor 60 prosent av befolkningen på en eller annen måte har pakket sammen og flyttet vekk de seneste 60 år. Hjembygda mi er dessverre ikke den eneste som har opplevd dette.
Selvsagt går dette ut over idretten. Men problemene stanser selvsagt ikke med idretten. Hele bygda preges av tilbakegang og stagnasjon! Skoler er ofte det siste limet som holder folk igjen fra å flytte. Samtidig: Får man ikke unge mennesker til å bli værende, fødes det ikke flere barn. Og folk begir seg avsted – til fordel for tettsted og byer – slik de siste kvartalstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) dokumenterer.
Jeg skulle ønske at vi kunne greid å skape en samtale/debatt om hvordan snu utviklingen som pågår i distrikts-Norge. Er dette stedet og tidspunktet å skape en slik livsviktig dialog? Uansett: Varm takk til deg, Nils-Ragnar!
Jeg tror ikke vil klarer å snu det, dessverre. Mitt utgangspunkt er at idretten, som en av de sentrale aktørene her, ikke er på banen i det hele tatt.
Samtidig skriker den samme idretten etter flere haller. Forsvinner gymsalene, må man ha enda flere haller.
Det samme gjelder også de sentrale organisasjonene som i dag låner skole til møter/samlinger/fester etc.