Avisene i Vestfold har funnet det perfekte middelet mot markedsgiganten FINN.no når det kommer til stillingsannonser. Nå er det nemlig ikke lenger mulig å annonsere kun i papiravisen.

Der hvor andre medier forsøker å bundle (pakke sammen) produkter hvor pris er et virkemiddel, går Vestfoldavisene (Tønsberg Blad, Sandefjords Blad og Gjengangeren) motsatt vei. Man påtvinger kundene et tilleggsprodukt til papirannonsen man egentlig ikke spør etter.

Jeg blir forsøkt beundret med 50000 lesere i Vestfoldavisene på nett, men ved nærmere ettersyn viser det seg at de ledige stillingene blir plassert så lang ned på 1.siden at man nærmer seg de nyhetene som ble lagt ut i går formiddag. Og de leste man jo i går, men da stod de øverst. Dagens nyheter starter i de øverste 15% av forsiden.

Imidlertid så er dette noe underordnet. Poenget mitt er at nett i Vestfoldavisene er noe man ikke kan velge bort. De fleste ville valgt Finn.no, i tillegg kommer det andre alternativer via nettsamfunn som LinkedIn, Facebook osv. som truer avishusene.

Men dette er feil vei å gå. Sørg for at produktet er interessant i stedet for å tvinge det på kundene. Men da må også avisene sørge for at det er interessant for meg å gå inn på nettavisene, og der er det nok for mye konservatisme ennå. Frykten for å gi ut for mye redaksjonelt i frykt for å miste abonnenter.

Nå har vi hørt avisledere i årevis rive seg i håret over typografenes proteksjonisme-strategi ifm filmsatsparagrafen, men de har tydeligvis lært et triks eller to. Men så skjønte jo typografene etterhvert at dette var meningsløst. Når lærer aviseierne??

Skolenedleggelser brer seg som en farsott over landet. Over 200 skoler er lagt ned de siste årene. Bygder og grender kjemper med nebb og klør for å beholde sitt nærmiljøsenter, når skolene nå blir lagt ut for salg

Og blir skolene solgt og omgjort til boliger eller næringsbygg, vil idretten og andre frivillige lag og foreninger miste tilgang på lokaliteter og treningsarealer.

På Gulset har vi merket det. Guttelaget som jeg er lagleder for, 10-åringer, har hver vinter hatt trening på ungdomsskolen, og det har alltid vært tilgjengelig tid, selv om vi har kommet sent inn i bestillingsmodus. I år har ikke fått treningstid, foruten i tidspunkter på døgnet hvor guttene burde ta kvelden for å være klare til neste skoledag.

Årsaken til dette er at gymsalen på Strømdal Skole ikke lenger er tilgjengelig. Det betyr i praksis at 25 timer med tilgjengelig treningstid har forsvunnet fra Gulsetområdet. Dette burde Idrettsforbundet ta tak i. For med mindre tilgjengelig tid betyr det også mindre aktiviteter for de som ønsker/trenger et fellesskap for å holde seg i aktivitet. Og i idrettshallene vet vi fra før, at er fulle.

Vårt alternativ er nå utetrening, og det går bra det også. Men når vinterstormen tar i som verst, betyr det at vi muligens på ta vinterpause.

Filosofen Øyvind Kvalsnes har skrevet et blogginnlegg om "smutthull i sosiale medier ":http://thinker.no/?p=513, hvor han bl.a. skriver at Hvis det lages detaljerte etikkregler for sosiale medier, kan det skape en forestilling om at alt som reglene er tause om, er tillatt

Jeg tror ikke at regler og retningslinjer er blindgate, men vi må erkjenne at alt kan ikke reguleres.
Sosiale medier gjør at overgangen mellom den skrevne og den muntlige kommunikasjonen blir mye mer glidende, og hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt vil være basert på hvilke miljøer man opererer i.

I privat lag ville sannsynligvis kommentaren til bankdirektøren ikke ført til noen ting, foruten forlystelse blant tilhørerne. Hadde han sagt dette i et intervju med en riksavis, ville reaksjonene blitt lik det det nå er blitt. Men det hadde han sannsynligvis vært fullstendig klar over og aldri ytret seg på den måten.
Derfor må vi gjøre på sosiale medier som vi gjør når vi oppdrar våre barn. Hovedlinjene kan vi legge regler og retningslinjer, deretter må vi oppdra våre barn (ansatte) til å hva som vil være rett i de forskjellige miljøene vi er i. For noen vil dette bety at de legger bånd på seg, andre vil være like breikjefta som vanlig.

Den viktigste lærdommen er at: DET DU LEGGER PÅ NETT ER SYNLIG FOR ALLE, LIKE SYNLIG SOM DU SKULLE LEGGE DET UT PÅ FORSIDEN TIL VG. Da må du stå for det du sier, og det gjør de aller fleste.

Sosiale medier er kommet for å bli. Ikke bare i privat sammen-heng, men også i profesjonelt bruk. Pr 5. august 2010 hadde Facebook 2 302 000 norske bruker. Til sammenligning kan vi nevne at VG Nett hadde 1 548 000 lesere i Q2 2010.

Det betyr at sosiale medier som Facebook, Twitter, Origo, Nettby og andre ikke lenger kan ignoreres. Mye av dagens kommunikasjon skjer på disse kanalene.

Har ikke din organisasjon et bevisst forhold til dette, kan det bety at du heller ikke ønsker å være tilstede og gi service, informere, reklamere, komme i dialog og dele opplevelser knyttet til virksomheten din, på de arenaer der interessentene dine er. Riktig bruk av sosiale medier vil øke synligheten

Kort sagt: Sosiale medier kan styrke omdømme og merkevare, og gi økt oppmerksomhet.

Hovedmål for bruk av sosiale medier
Det er viktig å legge til at bruken av sosiale medier er ikke en erstatning for, men et tillegg til andre informasjons¬kanaler. Det er viktig å analysere brukerne dine for å vite hvor mye tid/ressurser du skal bruke på de forskjellige informasjonskanalene du har.

Et hovedmål for bruk av sosiale medier er å skape en tettere dialog med dine brukere/ interessenter/kunder, gjennom å koble dem direkte opp mot egen organisasjon og tilføre verdi i prosessen.

Gjennom denne dialogen skal du raskere fange opp signaler og trender som gjør at du kan forbedre det, og svare i tide.

I tillegg gir det muligheten til selv å bidra med positiv og informativ nyhetsformidling direkte inn i målgruppen.

Ansatte i sosiale medier
Det er en kjensgjerning at flesteparten av dine ansatte allerede er på Facebook eller andre sosiale medier, sannsynligvis også i arbeidstiden. Hvordan skal du som leder håndtere dette?
Det første man bør gjøre er å tenke ut hvordan din organisasjon faktisk kan utnytte det. Dernest hvordan dette kan skape utfordringer.

Hovedmomenter er at alle som er på sosiale medier vil i utgangspunktet være privat-personer, så fremt de ikke fremstår i arbeidsgivers profil.

Likevel er det viktig at de ansatte også er klar over at dersom man har personlige meninger som går på tvers av arbeidsgivers, vil det kunne skape utfordringer for den jobben man skal gjøre.
For eksempel en ansatt som på Facebook viser interesse for dyre og drivstoffslukende biler, vil ha problem med å fremstå som opptatt av naturvern i en profesjonell rolle.

Dersom du gir dine ansatte friheten til å delta og engasjere deg i debatter på vegne arbeidsplassen, er det viktig at de opptrer samstemt. Som regel vil det være hensiktsmessig at denne typen debatter/kommentarer sentraliseres inn mot noen som har dette som oppgave.

Retningslinjer for bruk av sosiale medier
Her er et knippe tips som bør inkluderes i privat og profesjonell deltakelse i sosiale medier.

• Velg dine kanaler: Hvor er dine interessenter? Kan du klare å samle dem i en kanal? Hvor mange kan du håndtere?

• Vær tydelig på din egen rolle /hvem du representerer: Ikke skriv anonymt. Bruk eget navn – og opplys hvor du jobber. Er du profilert i din jobb, er du sjelden privatperson på sosiale medier.
• Snakk sant og tydelig: Ikke fremsett usanne eller usikre påstander. Internett er lett tilgjengelig og usannheter er lett å finne.
• Snakk tydelig: Når man ikke ser ansiktet og kroppsspråket til den man snakker med er det lett å skape missforståelser om man ikke er tydelig i ordvalg og symbolbruk.
• Opptre behersket og høflig: I debatter er det lett å ”ta av” fordi hurtigheten i samtalen. I blant kan det være best å ignorere en kommentar.
• Svar i tide: Skal du være på sosiale medier, må du gjøre det på mediets premisser. Vær tidstede.
• Overvåk sosiale medier: Finn verktøy og etabler rutiner for finne ut hva som blir sagt om din organisasjon på sosiale meder.

I følge Sturla Henriksen, administerende direktør i Norges Rederiforbund, mener Norge verken viser vilje eller evne til å beskytte skipstrafikken fra somaliske pirater.

– Norge har ingen militær innsats for å stoppe kapringene, og det er uforståelig både for folk her hjemme og i det internasjonale samfunnet, sier Henriksen. Det forundrer Henriksen at Norge, som en av verdens største skipsfartsnasjoner, ikke deltar i den store internasjonale dugnaden for å beskytte skipstrafikken i området.

Mulig jeg tar helt feil, men jeg tenker at dersom rederne hadde deltatt i dugnaden her hjemme, som bl.a betyr å ville betale skatt, så hadde kanskje Norge hatt mer penger til å delta i dugnaden ute.

Alternativt kan jo rederne bruke skattefritaket til å finansierer sin egen sikkerhet???

Har deltatt på foreldreskole, eller nærmere sagt Skolenes Samarbeidsutvalg – Hva er det? På 90 minutter ble vi presentert den nye modellen for styring av skolen…..eller var det det? For den nye modellen med SU innebærer ikke lenger at foreldre, elever og lærere lenger har styringsrett i skolen, kun en rådgivende rolle.

I en forsamling bestående av foreldre, lærere, rektorer og politikere (som også er foreldre) gikk diskusjonene godt på farene med en slik ny ordning. Rektorene har ikke lenger plikt til å følge SU (tidl. styrets) vedtak, men skal følge intensjonene med SU. Hva da med en rektor som ikke er enig med SU

Men gir denne nye ordningen noen reell forskjell? En rektor har alltid hatt en leder, nemlig kommunen hvor vedkommende er ansatt. Hvem setter rammene som en rektor skal styre etter? Jo, kommunene som vedkommende er ansatt i? Selvfølgelig finnes det et et handlingsrom innenfor disse rammene, men dette er dessverre ikke stort.

Så vi ender opp med at verden er som før, muligens med andre ord, men rådmannen og kommunenes økonomiske rammene gir oss den skolehverdagen som vi gir de som skal overta verden etter oss.